Beauceron

En Beauceron er en meget anvennlig hund, og den brukes fortsatt til sitt opprinnelige arbeide; gjeting, i tillegg til lydighet, spor, IPO, Schutz, politihund, narkotikahund, noen tilfeller av førerhund og terapihund.

En Beauceron er en hund som knytter seg svært til sin eier og dennes familie. Dens hengivenhet ovenfor fører gjør at den er ypperlig å arbeide med. Dens milde vesen og kjærlighet gjør at det er en hund som egner seg godt i en familie også, men det er viktig at hunden får aktivisert seg og brukt seg. Å bare være sofahund passer ikke helt til en Beauceron. Ei heller å bare bli stående i en hundegård. Det er en brukshund, den trenger mosjon og den trenger å få bruke hodet.

På slutten av 1900-tallet ble navnene Berger de Beauce, Beauceron og Bas-Rouge brukt for å definere den gamle gjeterhundrasen fra slettene som abboten Rozie nevner i sin bok om hundene fra slettene. Han nevner der en hund med lang pels; berger de brie og en med kort pels; berger de beauce. Men, allerede i et renessanse manuskript fra 1578 finner man de tidligste nedtegningene om rasen.

På1800-tallet ble disse hundene med hard, kort pels og kort pels på hodet, som regel kuperte ører, brukt som gjeterhunder og vakthunder på franske gårder. Hundene hadde tangtegninger, særlig på beina, noe som fikk oppdretterene på den tiden til å kalle hundene for Bas-Rouge, som betyr "red stocking" (rødstrømpe).

Fargen var vanligvis svart og tan, men det fantes også helt svarte og helt tanfargede hunder. Oppdrettere valgte å avle frem disse hundene pga deres evne til å gjete og vokte flokker med sau, men siden hundene var store og kraftige, ble de også brukt av den franske hæren. Deres evne til å følge førerens kommando uten å nøle, gjorde at de ble brukt i begge krigene i Europa. Som regel ble de brukt i frontlinjene til å sende meldinger. De ble også brukt til å plukke opp spor, oppdage miner og redde sårede.

Da raseklubben ble dannet, startet man et mer målrettet avlsarbeide som gjorde rasen mer homogen. De dempet også det svært skarpe vaktinnstinktet, men både dette og gjeterinstinktene er godt ivaretatt og man finner det dagens beauceroner, dog ikke like utpreget som i starten av avlsarbeidet.

Rasen kom til Norge i 1992. Enda er det ikke mange av den her i landet, men man håper at folk vil legge merke til denne flotte rasen.

Breed history in English/Rasehistorie på engelsk

Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE